Formidler tradisjon, identitet og stolthet

04.03.2026

Den første mandagen i hver måned er litt annerledes på Sennepsfrøskolen. Da møter både elever og lærere opp ikledd tradisjonelle gassiske klær. Fargerike stoffer, tradisjonelle frisyrer og sminke, og stolte uttrykk fyller skolegården – og minner alle om noe viktig: hvem de er, og hvor de kommer fra.

Rektor Noro, som er professor i gassisk språk med fordypning i antropologi, er opptatt av å bidra til at elevene blir kjent med og får en trygg forankring i egen kultur. 

Ungdommer i dag – og til og med barn – kjenner ofte ikke lenger sin egen kulturelle identitet. Fordi Voantsinapy legger stor vekt på elevenes utvikling på alle områder, setter vi derfor av én dag i måneden til å løfte frem vår egen identitet – både gjennom klærne vi bærer og gjennom måten vi lever på.

Madagaskar har et stort etnisk mangfold med 18 ulike etniske grupper. Disse gruppene har ulike tradisjoner, dialekter, klær og kulturelle uttrykk, selv om de alle regnes som del av det gassiske folket. Historisk har befolkningen på Madagaskar røtter både fra Sørøst-Asia og Afrika, noe som gjør kulturen på øya unik.

Selv om mange i dag deler språk og nasjonal identitet, lever fortsatt mange av de regionale tradisjonene videre – blant annet gjennom klær, seremonier, musikk og måter å leve på.


Temaet for første mandagen i mars var Madagaskars historie og mangfoldet i landet. Elevene lærte om både forskjeller og likheter mellom de ulike etniske gruppene, og om hvorfor disse forskjellene har oppstått og hvordan klima, geografi og politiske forhold har påvirket utviklingen av ulike tradisjoner og levesett.

De snakket om hvordan skikker og levemåter på Madagaskar har endret seg gjennom historien – for eksempel gjennom kolonitiden, møter og utveksling med mennesker fra andre land, teknologisk utvikling og religion.

Til slutt snakker vi også med elevene om hva i tradisjonene våre som er verdt å ta vare på og føre videre, og hva som kanskje ikke fungerer like godt i dag – og som derfor bør endres, legges bort eller tilpasses tiden vi lever i, sier Noro.

I en hverdag som ellers er viet til undervisning og det vanlige skoleprogrammet, blir denne dagen et lite rom for refleksjon og stolthet. Elevene gjør seg ekstra flid – ikke bare med klærne, men også med hvordan de presenterer seg selv og kulturen sin.

Noro forteller at det er tydelig at elevene gjør en stor innsats for å uttrykke hvem de er og for å vise frem kulturen sin på en autentisk måte, når denne dagen kommer. 

Det er en liten gest, men første mandag i måneden gir elevene våre rom til å være seg selv, styrker selvtilliten deres, og ikke minst gir dem en følelse av stolthet over å være gassere.