Rektor Noro om Madagaskar i politisk overgang 

Etter omfattende ungdomsledede protester mot korrupsjon, strøm- og vannmangel og økende økonomisk ulikhet grep en eliteenhet i hæren makten i midten av oktober 2025. President Andry Rajoelina ble avsatt, den militære lederen Michael Randrianirina ble deretter innsatt som interimpresident og en overgangsregjering ble offisielt utnevnt tirsdag 28. oktober. 

Overgangsstyret har varslet at det vil sitte i inntil to år, gjennomføre institusjonelle reformer og utarbeide en ny grunnlov. Samtidig er flere fra den tidligere politiske og økonomiske eliten satt under etterforskning for korrupsjon, hvitvasking og misbruk av offentlige midler. 

Regimet lover å prioritere kampen mot korrupsjon og tilbakeføring av stjålne statsmidler, men mange frykter en hard økonomisk periode før stabilitet kan gjenopprettes.

De som er interesserte i jevnlige oppdateringer om hvordan den politiske situasjonen utvikler seg, kan søke opp Vennsapsforeningen Norge - Madagaskar sin Facebookside, hvor sammendrag av gassiske nyhetsartikler deles hyppig. 

Rektor Noro ved Sennepsfrøskolen har følgende kommentarer:

– Dette vil trolig føre til økt inflasjon og stans i bistand fra internasjonale fond til flere deler av statsapparatet. Likevel tror jeg det er bedre å tåle denne krisen i overgangsperioden på ett til to år, i håp om at det kan føre til reell endring – særlig i kampen mot korrupsjon og ulovlig utførsel av nasjonale ressurser begått under tidligere myndigheter.

Hun understreker at overgangsregjeringen neppe får gjort mye på kort sikt, men at ideen om å endre systemet og lovverket er helt nødvendig for landets framtid.

– Demonstrasjonene har hatt positive resultater ved å lede fram til dette overgangsstyret, selv om det kan føre til en alvorlig økonomisk krise. Når det gjelder Utdanningsdepartementet, som direkte påvirker skolenes hverdag, er vi ikke helt overbevist om kompetansen til den nye ministeren, som har bakgrunn fra universitetssektoren, men mangler erfaring fra grunn- og videregående opplæring. Spørsmålet er om han virkelig kan løse utfordringene innen utdanning – alt fra lærerlønn og skolepenger til skolekantiner og tilgang på undervisningsmateriell midt i inflasjonen.

Til tross for usikkerheten velger Noro å se fremover med optimisme:

– Vi håper på forandring, om ikke fullstendig, så i det minste delvis. Vi holder fast ved håpet, som lærere og som samfunn.

For Sennepsfrøskolen betyr den politiske situasjonen først og fremst økonomisk uforutsigbarhet. Prisene på korn, gjødsel, mat, skolebøker og drivstoff stiger dag for dag.

Samtidig merker Noro en sterkere følelse av samhold: lærere, elever og foreldre står tettere sammen enn før.

– Vi vet ikke hva som venter oss, men vi vet at utdanning er nøkkelen til endring. Det er vårt ansvar å fortsette, uansett politisk situasjon, sier Noro.