- En opplevelse for livet! 

Lektorstudent Carmen Kristine Træet (21) forteller om praksisperioden på Sennepsfrøskolen.

Carmen Kristine Træet (21) studerer til å bli lektor i grunnskolen ved NLA-høyskolen i Bergen. I vår hadde hun og tre studiekamerater tre og en halv uke praksis på Sennepsfrøskolen. Dette forteller hun om praksisperioden:

– Lærerne var så snille og imøtekommende! Og det var tydelig at elevene syntes det var kjekt å få besøk av oss. 

Hun beskriver opplegget som "supert". 

– Vi hadde jo en uke ferie også, der vi besøkte masse steder og fikk sett mye forskjellig. Men den viktigste opplevelsen for meg på Madagaskar var å bli kjent med folkene på Sennepsfrøskolen, se hvordan de samhandler og fungerer med hverandre.

Carmen går tredje året på lærerstudiet, og har hatt fem praksisperioder på skoler i Norge. 

I tillegg har hun jobbet som vikarlærer i flere år. 

Hun mener at norske lærere har mye å lære av hvordan sine gassiske kollegaer evner å engasjere elevene sine.

– Det er jo gode lærere i Norge også, men vi gjømmer oss kanskje litt bak det elektroniske. Lærerne på Sennepsfrøskolen har ikke så mange hjelpemidler som oss. De må spille på seg selv 100%, og tar med seg en energi inn i klasserommet som bare smitter over på elevene. 

Hun lot seg også inspirere av den kreative bruken av enkle tavler i gruppearbeid. 

Og har bestemt seg for å kjøpe inn tilsvarende hjelpemidler til bruk i egen undervisning når hun er ferdigutdannet.  

En annen ting Carmen la merke til var fokus på håndskrift og rettskriving.

– De har jo en helt annen håndskrift på Madagskar enn det unger har i Norge. Noen av de hadde jo finere håndskrift enn oss! I Norge bruker vi så mye Ipad at barna ikke får øvd skikkelig med bokstavene. Å kunne skrive slik at folk kan forstå hva du faktisk skriver får du jo bruk for hele livet, sier den vordende grunnskolelæreren. 

I tillegg til observasjon og deltakelse i undervisningen, fikk praksisstudentene besøke skolens gård, og de fikk besøke fire elever hjemme. 

Dermed mener Carmen de fikk oppleve "hele bildet":

– Praksisstudentene som var på andre skoler fikk ikke oppleve sånne ting, og var ganske misunnelige på oss.

– Det er jo gode lærere i Norge også, men vi gjømmer oss kanskje litt bak det elektroniske. Lærerne på Sennepsfrøskolen har ikke så mange hjelpemidler som oss. De må spille på seg selv 100%, og tar med seg en energi inn i klasserommet som bare smitter over på elevene.

De norske praksisstudentene lot seg overraske av den positive holdningen til elevene de møtte på Sennepsfrøskolen. 

Å se at barna som hadde så lite materielle ting, likevel kunne stråle av glede og takknemlighet, var en sterkt opplevelse.

– Ungene på Sennepsfrøskolen er ganske fattige. Vi fikk se hvor lite de hadde og hvor lite materielle ressurser de har. Noen av dem hadde ikke foreldre. Jeg tror troen på Jesus hjelper dem mye, og at rektor Noro snakker med dem og motiverer dem til å jobbe med skolen hver dag. Jeg opplever at vi i Norge er mye mer negative. At vi ikke vet hvor heldige vi faktisk er.

Carmen håper på å integrere en praksis med takknemlighet i sin egen undervisning i Norge. 

På avslutningsdagen fikk Carmen og medstudentene fra NLA invitere med seg resten av de norske studentene som hadde vært i praksis på andre skoler til avslutningsfest på fotballbanen. 

Det ble stort show med underholdning, sang og dans. 

– Da elevene gikk elevene hjem var det hundrevis av klemmer. Vi gråt og de gråt. Det var oppriktig en av de beste dagene i mitt liv.